|
Dikt
Poems
Sorrow
I motgang
og sorg,
den
innerste borg
gløder.
Bryter sin
vei,
og åpner
styrkens
dører.
Frem den indre styrkestavn
ikke
la bitterhet og negativitet
få sin
havn.
Motløshetens
flom,
la den
renne sakte forbi,
streife
ditt kinn, men ikke forbli.
Kjenn, føl
og lær,
den kan gi
ettertankens og visdommens bær.
Uvisshet,
gir uroen et hjem og ingen blund.
Sakte
sildrer erkjennelsens sannhet inn,
erobret
mitt sinn for en stakket stund.
Erobringen
ble kort,
min indre
styrke er mitt fort.
Aud Irene-juli-09
****************************
Stormende
kom de,
med
hjelpsomme hender
de
rev mitt gjemmested i filler.
Naken,uten
et ord,
ble
blyge protester avfeid som griller.
Jeg
kan ikke stå,jeg kan ikke gå..,
spiller
ingen rolle,klærne må av,
nå.
Sløret
det revnet,
integriteten
ble stevnet.
Vær
nå ingen narr, men glad og fornøyd,
ren
og pen
Klokken
er mye og jeg er allerede
sen.
Aud Irene -2009
 Hjem
Fairyland
Poetry
Copyright © Audweb 1999 - 2020
| 